Religionens plass på skolen
I dagens samfunn er religion blitt et tabuspørsmål, men på en annen side tar religion større plass i folks liv. Spørsmålet er hva dette gjør med elevene og hvilket budskap vi gir elevene ved å hysse ned de religiøse budskapene. Skal vi tie eller skal vi la ytringsfriheten få frie vinger? Vi ser stadig vekk krig og elendighet i nyhetsbildet. Vi hører om religionskriger og religionryttere som går i strupen på hverandre med verbale og fysiske våpen som fører til kaos og uro i verden. Det er en verden som mange er kjent med. Ingen er fødte IS krigere. Jeg vil gå så langt som å si at heller ikke Brevik var født terrorist. Religionskrigere blir ikke født, de blir lært. Pedagogikk er våpenet som blir brukt av fanatikerne i det moderne samfunnet. Pedagogikk er nøkkelen til å styre personer i samfunnet i dag. De personene som rekrutter til religionskrig har som oftest ikke en utdanning innenfor pedagogikk, men man trenger ikke å være pedagog eller lektor for å overbevise personer om å gjøre ting. De sosiale mediene gjør det enkelt for eventuelle samfunnsfiender å sette fot i ungdommenes forståelse og oppfatning av verden. På grund av at mange kriger som kjempes i dag har opphav i religion og overbevisning, så ser det i mine øyne ut som at både politikere og skoler er redde for å starte religionsdialoger på skolen, og i samfunnet ellers. Dette finner jeg merkelig etter som budskapet av å lære er å bli opplyst. Det å bli opplyst om noe gir deg kunnskap. Grunnen til at folk i all hovedsak gjør inhumane ting har opphav i feil informasjon og mangel på kunnskap. Dette viser viktigheten av at skolen ikke skal være religionsnøytralt, men heller i vinklingen religionsåpen. Det å være religionsåpen innebærer ikke bare å ha undervisning om religion, man må være åpen for religiondebatt, åpen for ytring om de religiøse budskapene som finnes i de ulike religionene, åpen for religionskritikk m.m. Dette er i mine øyne en stor del av det som vil gjøre samfunnet mer åpent for nye tanker rundt temaet religion. Man trenger ikke nødvendigvis å være enige om alt, men menneskeverdet må komme fram slik at ungdommer ikke sitter igjen med fordommer og mangelfulle tanker om andre folkegrupper og religioner. For at dette skal skje, må skolen og politikerne legge opp til at religionytring kommer på dagsplan og har bunnsolide røtter i opplæringen av barn og ungdom. Det å lære barn og ungdom at man kan ha en religionsdialog uten å ty til fysiske og verbale våpen, vil være med på å gjøre ungdom og barn mer opptatt av inkludering og samhold. Min konklusjon er at man må gi ytringsfriheten frie vinger til å kunne skape et enda bedre samfunn for oss som lever nå og de som kommer etter oss.
HMH (16)
