Ungdommens rusproblem
Det å feste har alltid hatt et godt rykte på seg, men hvorfor har det det? Det å være med på et party er blitt et spørsmål om å drikke eller ikke. Alkoholen og rusen er blitt midtpunktet i mange ungdommers liv. Dette er alvorligheter som kan føre til seriøse konsekvenser. I Norge er vi flinke til å vente med å rette opp i feil, til det en dag skjer en katastrofe. Realiteten er at ungdommens rusproblem er blitt et tema som har for lite oppmerksomhet, dette gjør problemet enda større. Etter å ha lest «skål ungen min» brosjyren til Oslo kommune, så har jeg blitt motivert til så skrive dette innlegget. Med denne teksten ønsker jeg å vekke oppmerksomhet rundt dette temaet.
Flere ungdommer som ønsker oppmerksomhet har tendenser til å benytte seg av rus som et verktøy for å føle seg bedre og mer sett. Problemet er hvilke konsekvenser dette medfører. Rus er av mange grunner blitt et tegn på popularitet, etter som de fleste ser på det å ta rus som en voksen ting å gjøre. Jeg mener at dette er svært urovekkende ettersom det kan medføre mange tragiske hendelser og skader. Det er ikke vanskelig å tenke seg hvorfor de fleste voldtektene skjer i forbindelse med rus, eller at de fleste slåsskamper skjer der det har vært påvirkning av rusmidler. Bare tanken om at samfunnet lar dette skje er urovekkende nok i seg selv og har på ingen måte plass i dagens samfunn.
Det er ikke bare alkohol som blir benyttet som et rusmiddel. Hasj er blitt et mer vanlig rusmiddel enn det det har vært før. Mange ungdommer går rundt med feilopplysninger om at hasj ikke gjør skade. Det kan være, men realiteten er den at flere personer som lider av psykiske problemer og psykoser gjør dette fordi de har vært ruset på hasj. Det er ikke slik som det blir sagt, skolen har et ansvar for å sørge for riktig opplæring av ungdom med temaet rus. Dette blir ikke gjort, det er iallfall min erfaring. Det er til og med i noen tilfeller helt fraværende fra undervisningen. Ungdommen oppfatter det som står på sosiale mediene som den fulle og hele sannheten, men sannheten i mine øyne er at det som står på sosiale medier mangler en del vesentlige opplysninger. Ja det kan være at hasj har noen positive sider, men man skal ikke glemme de negative og det er de negative sidene ved rusen som er den mest uforutsigbare. Jeg håper både skolen, politikerne og foreldre forstår at antallet av psykiske lidelser, psykoser og narkomane kommer til å stige om denne trenden fortsetter. Man må ikke pynte på dette bildet.
Aldersgrensen på alkohol er 18 år i Norge og 20 år for sprit. Da er det sikkert mange som spør seg selv «hvor får så ungdommen tak i alkohol»? Ungdommen velger i noen tilfeller å kjøpe alkohol fra sprittaxier, ellers så stjeler de hjemmefra, noen får fra andre og det hender faktisk at foreldrene gir ungdommen alkohol til et party. Nå kan man si mye negativt om det å kjøpe alkohol fra en sprittaxi, men moralsk sett fra mitt ståsted så er det det at foreldrene gir ungdommen alkohol som er det verste. De foreldrene som gjør dette mangler i mine øyne total ansvarsfølelse og er absolutt inkompetente i forhold til det å ta vare på barnet sitt. Jeg selv ønsker sterkt at det var høyere straffer for de som finner på å gjøre slikt. Dette viser bare det at de ikke bare er ungdommen som trenger opplæring i dette feltet, foreldrene trenger også hjelp med å ta de riktige valgene som foreldre. I mitt hjem hadde det vært uaktuelt om jeg bare som så mye dyppet tunga mi i et glass med alkohol, og i mitt hjem er det ganske frie tøyler ellers. Dette tror jeg er en årsak til at jeg aldri har blitt interessert i å ruse meg. Det at foreldre gir ungdommen alkohol er ikke bare et spørsmål om de moralske problemene ved det, men det legges opp til en oppfatning om at det er greit å gjøre slikt. Dette kan føre til at de selv vil gjøre det samme med sine barn igjen. Her gjelder det å tenke lengere enn det nesa rekker.
Det handler om å gi ungdommen god informasjon om rus, slik at de er klar over hva som kan skje om det skulle forekomme som verst tenkelig. Feilinformasjon om andre rusmidler enn alkohol, må det og
så bli bedre informasjon rundt. Det er på det tidspunktet der de voksene oppfordrer til rus at problemet får et høyere nivå og større konsekvenser. Selv om det er ungdommens problem, så er det de voksne som står rundt som er ansvarlige og med det ansvaret følger det med seg et krav om å handle. Nå gjelder det å våkne opp før det verst tenkelige skjer. Ikke i morgen, men i dag.
«Skål, ungen min» Oslo Kommune (Unni Haug og Pia Fossum) desember 2016.
HMH (16)
